Tekstreklame og sponsing

(NYNORSK VERSJON UNDER)

Vedlegg til Vær Varsom-plakaten

TEKSTREKLAME OG SPONSING

(”Tekstreklameplakaten”)

"Tekstreklameplakaten" er et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten. Reglene om tekstreklame og sponsing gjelder som etiske retningslinjer og legges til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. Alle medlemmer av Norsk Presseforbunds grunnorganisasjoner plikter å arbeide etter disse regler, uansett medium.

Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.

Tekstreklame er uforenlig med god presseskikk. Alle former for sponsing som kan føre til tekstreklame, må unngås.

1. Produktomtaler skal være journalistisk motivert. Utvalg av produkter eller tjenester som omtales, og informasjon som formidles, skal skje på grunnlag av journalistiske vurderinger. Hensikten må aldri være å reklamere for produkter eller tjenester. Også presentasjonsformen må være slik at stoffet ikke oppfattes som reklamebudskap.

2. Temabilag og temasider er redaksjonelle produkter som stiller særlige krav til journalistisk integritet. Både planlegging, innhold og presentasjon skal skje i pakt med ordinære prinsipper for redaksjonell uavhengighet og kildekritikk. Annonsebilag er ikke et redaksjonelt produkt, og skal ha en form og en merking som gjør at det ikke kan forveksles med redaksjonelle bilag.

3. Arrangementer skal som hovedregel ikke omtales ved navn som er identiske med eller impliserer sponsornavn. Det samme gjelder omtale av prisutdelinger o.l.

4. Når konkurranser o.l. inngår som en del av det redaksjonelle stoffet, skal premiepresentasjonen ikke framstå som reklame.

5. Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. Pekere og andre former for koplinger fra redaksjonelle områder til kommersielt materiale og annen ikke-redaksjonell informasjon skal være redaksjonelt begrunnet og tydelig merket.  

6. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. En særlig aktsomhet og kildekritisk vurdering er nødvendig når redaksjonen mottar tips og materiale fra profesjonelle informasjonsleverandører. Dersom redaksjonen publiserer tekst, bilder, grafikk, lyd- eller videoopptak som er hentet fra PR-materiell, skal det gjøres oppmerksom på dette.

7. Sponsorer skal ikke ha innflytelse på redaksjonelt innhold. Reklameinnslag og sponsor-presentasjon i kringkasting skal skilles klart fra ordinær redaksjonell virksomhet. Når et program er sponset, skal publikum informeres om dette både foran og etter programmet. Nyhets- og aktualitetsprogrammer skal ikke sponses.

8. Utgifter til redaksjonell virksomhet bør betales av redaksjonen selv. Redaksjonelle medarbeidere skal som hovedregel ikke delta på reiser som er betalt av utenforstående interesser. Det bør heller ikke mottas varer eller tjenester av en slik størrelse at det bærer preg av å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser.

9. Uavhengige produsenter og frilansere som selger journalistiske produkter, plikter å gjøre kjøper oppmerksom på eventuelle sponsorinntekter som er knyttet til produksjonen. De skal også gjøre oppmerksom på forbindelser som de måtte ha til bedrifter, organisasjoner eller personer som er berørt av programinnslaget eller artikkelen. Kjøper har på sin side et særlig ansvar for å forsikre seg om at innkjøpt stoff tilfredsstiller kravene til journalistisk uavhengighet og integritet.

10. Redaksjonell dekning av mediebedriftenes egen virksomhet, markedsaktiviteter eller kommersielle biprodukter skal skje etter de samme journalistiske kriterier som for alt annet stoff.

11. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. En mediebedrift må være varsom med å opptre som sponsor for arrangementer eller tiltak som den også dekker redaksjonelt. Redaksjonelle medarbeidere bør unnlate å påta seg ikke- journalistiske oppgaver knyttet til bedriftens sponsorvirksomhet. Sponsoravtaler må ikke ekskludere andre mediers adgang til kildene eller på andre måter begrense den frie nyhetsformidling.

Den første ”Tekstreklameplakaten” ble vedtatt av NPs hovedstyre i 1925.

Senere revidert i 1933, 1939, 1957, 1966, 1976, 1998 og 2002.

Tekstreklame og sponsing

(”Tekstreklameplakaten”)

”Tekstreklameplakaten” er eit regelverk som kjem i tillegg til Ver Varsam-plakaten. Reglane om tekstreklame og sponsing gjeld som etiske rekningslinjer og vert lagt til grunn for klagebehandling i Pressens Faglege Utval. Alle medlemmer av grunnorganisasjonane i Norsk Presseforbund pliktar å arbeide etter desse reglane, uansett medium.

Truverdet til media er avhengig av eit klart skilje mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal vere trygg på at det redaksjonelle stoffet spring ut av ei sjølvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhald og presentasjon er utan bindingar til utanforståande interesser.

Tekstreklame oppstår når produkt og kommersielle interesser blir eksponerte eller positivt omtalte på redaksjonell plass ut frå andre omsyn enn uavhengig og kjeldekritisk journalistikk.

Tekstreklame strir mot god presseskikk. Alle former for sponsing som kan føre til tekstreklame, må unngåast.

1. Produktomtalar skal vere journalistisk motiverte. Utvalet av produkt eller tenester som vert omtalte, og informasjonen som vert formidla, skal ha sitt grunnlag i journalistiske vurderingar. Føremålet må aldri vere å drive reklame for produkt eller tenester. Også presentasjonsforma må vere slik at stoffet ikkje vert oppfatta som ein reklamebodskap.

2. Temabilag og temasider er redaksjonelle produkt som stiller særlege krav til journalistisk integritet. Både planlegging, innhald og presentasjon skal skje i pakt med ordinære prinsipp for uavhengig og kjeldekritisk journalistikk. Annonsebilag er ikkje eit redaksjonelt produkt, og skal ha ei form og ei merking som gjer at det ikkje kan forvekslast med redaksjonelle bilag.

3. Arrangement skal som hovudregel ikkje omtalast ved namn som er identiske med eller impliserer sponsornamn. Det same gjeld omtale av prisutdelingar og liknande

4. Når konkurransar og liknande inngår som ein del av det redaksjonelle stoffet, skal premiepresentasjonen ikkje framstå som reklame.

5. Ta ikkje inn annonsar og anna kommersielt materiale i journalistiske tekstar og bilete på ein slik måte at det klare skiljet mellom reklame og redaksjonelt innhald vert svekt. Peikarar og andre former for koplingar frå redaksjonelle område til kommersielt materiale og annan ikkje-redaksjonell informasjon skal vere redaksjonelt grunngitt og tydeleg merkt.

6. Unngå ukritisk vidareformidling av PR-stoff . Særleg aktsemd og kjeldekritisk vurdering er nødvendig når redaksjonen får tips og materiale frå profesjonelle informasjonsleverandørar. Dersom redaksjonen publiserer tekst, bilete, grafikk, lyd- eller videoopptak som er henta frå PR-materiell, skal det gjerast merksam på dette.

7. Sponsorar skal ikkje ha innverknad på det redaksjonelle innhaldet.. Reklameinnslag og sponsor-presentasjonar i kringkasting skal skiljast klart frå ordinær redaksjonell verksemd. Når eit program er sponsa, skal publikum informerast om dette både før og etter programmet. Nyhende- og aktualitetsprogram skal ikkje sponsast.

8. Utgifter til redaksjonell verksemd bør betalast av redaksjonen sjølv. Redaksjonelle medarbeidarar skal som hovudregel ikkje vere med på reiser som er betalte av utanforståande interesser. Dei bør heller ikkje ta mot varer eller tenester som er stå store at det ber preg av å vere kompensasjon for redaksjonelle ytingar.

9. Uavhengige produsentar og frilansarar som sel journalistiske produkt, plikter å gjere kjøparen merksam på eventuelle sponsorinntekter som er knytte til produksjonen. Dei skal også gjere merksame på band dei måtte ha til bedrifter, organisasjonar eller personar programinnslaget eller artikkelen vedrører. Kjøparen har på si side eit særleg ansvar for å forsikre seg om at innkjøpt stoff tilfredsstiller krava til journalistisk integritet og uavhengig journalistikk.

10. Redaksjonell dekning av verksemda til, marknadsaktivitetane til eller kommersielle biprodukt frå eiga mediebedrift skal skje etter same journalistiske kriteria som for alt anna stoff.

11. Hald oppe eit klart skilje mellom marknadsaktivitetar og redaksjonelt arbeid. Ei mediebedrift må vere varsam med å opptre som sponsor for arrangement eller tiltak ho også dekkjer redaksjonelt. Redaksjonelle medarbeidarar bør unngå å ta på seg ikkje-journalistiske oppgåver som er knytte til sponsorverksemda til mediebedrifta. Sponsoravtalar må ikkje ekskludere andre media frå tilgang til kjeldene eller på annan måte